💔 Når tenåringen savner den andre forelderen
Hvordan møte sorgen, savnet og spørsmålene med varme og åpenhet
Et samlivsbrudd, et dødsfall, fysisk fravær eller emosjonell distanse – det finnes mange grunner til at en tenåring savner den andre forelderen. Uansett situasjon er savnet ekte. Det kan komme til uttrykk som stille lengsel, sinne, sorg eller behov for å trekke seg tilbake. Som forelder er det vondt å være vitne til – men du kan gjøre en stor forskjell ved å anerkjenne følelsene og være en trygg støtte.
Dette innlegget handler om hvordan du kan møte tenåringens savn – på en måte som gir rom for følelser, refleksjon og heling.
🧠 Hvorfor er dette så vanskelig for tenåringen?
Tenåringer er i en fase der de:
- Utvikler sin egen identitet
- Tenker mer komplekst og stiller dypere spørsmål
- Har et sterkt behov for tilhørighet og forståelse
- Føler tap og savn mer bevisst enn små barn, men har ikke alltid ordene for det
Når en forelder er borte – fysisk eller emosjonelt – skaper det et tomrom. Det handler ikke bare om tilstedeværelse, men også om betydningen av den relasjonen.
💬 1. Anerkjenn savnet – uten å prøve å “fikse” det
“Det gir mening at du savner pappa/mamma.”
“Det er lov å savne, også når det gjør vondt.”
“Savnet sier noe om at den personen er viktig for deg.”
Unngå å si ting som:
- “Du må være takknemlig for det du har.”
- “Han/hun fortjener ikke at du savner dem.”
- “Det går sikkert over.”
Tenåringen trenger plass til å føle – ikke å få følelsene bortforklart.
🧏 2. Lytt til det som ligger bak
Savnet kan romme mange spørsmål:
- “Hva tenker mamma egentlig om meg?”
- “Kommer pappa til å bry seg mer en dag?”
- “Er det min skyld at det ble sånn?”
Still åpne spørsmål:
“Hva savner du mest akkurat nå?”
“Hva tror du hadde gjort det lettere for deg?”
“Er det noe du har lyst til å si til den forelderen – selv om det bare er inni deg?”
🧡 3. Ikke snakk ned den andre forelderen
Selv om du har dine egne sår eller frustrasjoner, er det viktig å la tenåringen få ha sine egne følelser og bilder.
“Det er helt greit at du savner mamma, selv om ting mellom oss voksne ikke fungerer.”
“Du har rett til dine følelser, og jeg er her for å støtte deg i dem.”
Å vise lojalitet til tenåringens følelser – ikke nødvendigvis til den andre forelderens handlinger – er nøkkelen.
✉️ 4. Gi rom for kontakt – der det er trygt og mulig
Om kontakten er brutt eller vanskelig, kan du:
- Oppmuntre til små tegn på kontakt (brev, meldinger, tanker)
- Foreslå å skrive dagbok eller brev som ikke må sendes
- Hjelpe til å finne trygge voksne barnet kan snakke med, som ikke er direkte involvert
Hvis kontakt ikke er mulig (f.eks. ved død eller fare), kan du støtte prosessen med:
- Å minnes
- Å uttrykke sinne eller sorg
- Å bygge et internt forhold til minnet om den andre
🔄 5. Husk at savn kan gå i bølger
Noen ganger virker alt “greit” – så kommer savnet plutselig tilbake:
- På bursdager eller høytider
- Når de ser andre familier
- Når de selv blir eldre og ser ting i nytt lys
Vær forberedt på at savnet kan vekkes på nytt, og vær tilgjengelig når det skjer.
📌 Oppsummering
| Hva du kan gjøre | Hva tenåringen opplever |
|---|---|
| Lytte uten å dømme | Føle seg forstått og trygg |
| Anerkjenne savnet | Får lov til å føle og bearbeide |
| Ikke snakke ned den andre forelderen | Frihet til å utvikle egen oppfatning |
| Skape mulighet for kontakt eller uttrykk | Bearbeider savn på egne premisser |
| Være tålmodig over tid | Får støtte også i gjenoppblussende faser |
👉 Vil du ha flere råd om følelser, relasjoner og ungdomsutvikling?
Besøk oss på 🌐 https://ParentDo.com
🧡 Enda flere tips for god foreldreskap finner du på nettsiden vår ParentDo.com – din pålitelige kilde til sunn og trygg barneoppdragelse.
